TRANSFORMATORTRANSPORT: I Hurum i 1921
1989
Drammen energiverks driftssentral for overvåkning og fjernbetjening av det tekniske anlegget påbegynnes.
1988
Nytt styringssystem i Drammen innføres. Drammen energiverk utgjør en av fem kommunale sektorer. Nybygget i Ingeniør Rybergsgt. 99 tas i bruk. All aktivitet utenom kraftstasjonene samles under ett tak i et tidsmessig nybygg.
1985
For bl.a. å markere fjernvarmeleveransene som startet i 1984 endres navnet til Drammen energiverk med virkning fra 1. januar 1985.
1983
Skollenborg Kraftverk leverer energi på nettet. Drammen elektrisitetsverk har en eierandel på 69,2 prosent av selskapet og tar ut en tilsvarende andel kraft.
1982
I Langum transformatorstasjon monteres et varmegjennvinningsanlegg for å utnytte overskuddsvarme fra transformatoren til å varme opp bygningen.
1980
Omorganisering av styringssystem i Drammen resulterer i et styre bestående av fem politisk valgte representanter. Glødelampens epoke som gatebelysning er over. Gassutladningslamper overtar.
1979
Drammen elektrisitetsverk og Vestfold Kraftselskap får konsesjon på fellesutbygging av fallene ved Labrofossen og Gravenfoss. Interessentselskapet Skollenborg kraftverk etableres.
1978
Overgang fra 5 kV til 10 kV fordelingsspenning sluttføres etter mange års planlegging og sektorvis utskifting.
1975
Nye Bragernes transformatorstasjon settes i drift.
1970
Langum transformatorstasjon settes i drift og knyttes til 132 kV nettet over Buskerudlinjen.
1965
Det foreløpig siste av i alt fire aggregater i Kaggefoss settes i drift. Det bygges en ny linje mellom Kaggefoss og Gravfoss.
1964
Sammenslutning av kommunene Drammen og Skoger gir Drammen elektrisitetsverk 6000 nye abonnenter og 20 nye ansatte.
1962
Ny dobbeltlinje Sundland - Rød bygges. Glassverkets transformatorstasjon settes i drift.
1960
I perioden fra slutten av andre verdenskrig er det nødvendig med kraftrasjonering i Drammen, både for husholdninger og industri. 1960 er siste år med rasjoneringsvarsel.
1953
En ny dobbeltlinje mellom Gravfoss og Solbergmoen reises.
1952
Omorganisering av styringssystem i Drammen kommune resulterer i opprettelsen av Lysverkstyret, hvor også de ansatte er representert.
1951
Ved Kaggefoss kraftstasjon settes det første aggregatet av to i drift. Anlegget bygges i fjell.
1949
Formannskapet i Drammen vedtar, etter innstilling fra Lysverkets styre, å nedlegge Dampsentralen.
1946
Holmestrandsveien transformatorstasjon settes i drift.
1945
Av dem som ikke deltar i motstandsbevegelsen, blir fire ansatte dømt for landsforræderi og avskjediges etter landssvikoppgjøret.
1941
Av de ansatte ved Drammen elektrisitetsverk engasjerer 21 av de ansatte seg i motstandsbevegelsen - MILORG, område 1413.
1940
Det første krigsåret. For å øke leveringssikkerheten blir det bygget en forbindelse mellom Gravfoss og Labro med koblinsstasjoner på Solbergmoen og på Rygge.
1938
Fallrettighetene ved Kaggefoss i Modum, kjøpes fra Oslo Lysverker. Planleggingen av Kaggefoss kraftverk starter.
1936
Ny fjernledning mellom Gravfoss og Drammen bygges.
1935
Den nye dammen øker fallhøyden ved Gravfoss til 19,5 meter. Ytterligere to av de gamle aggregatene erstattes med et nytt aggregat på 15.000 hk.
1934
Arbeidet med ny dam ved Gravfoss kraftstasjon startes. Den nye dammen åpner dermed mulighet for nok en omfattende utvidelse av Gravfoss kraftverk.
1932
Gravfoss kraftverk, som allerede har levert kraft til Drammen i 29 år, moderniseres. Ett nytt aggregat erstatter tre av de gamle, og kraftmengden økes med mer enn 30 prosent.
1930
Fallrettighetene til Katfoss og Klutefoss kjøpes opp av henholdsvis AS Katfos Fabriker og Drammenselvens Papirfabrikker, med tanke på å utnytte vannet til kraftproduksjon i Gravfoss kraftstasjon.
1927
Drammen elektrisitetsverk flytter, etter å ha tilbragt 19 år i kommunens hus i Tollbugt. 5, hele virksomheten til Nedre Storgt. 24. Bygningen er tidligere konsul Haugs herskapsbolig i Drammen.
1925
Nok en utvidelse ved Labro kraftstasjon gjennomføres med et nytt aggregat og mulighet for ytterligere ett. Apparatanlegget bygges om.
1922
Drammen elektrisitetsverk etablerer i samarbeid med Oslo og Buskerud fylke interessentselskapet for kraftoverføring fra Rjukan, og knyttes til det sentrale kraftnettet.
1920
Ytterligere ett aggregat i Labro kraftverk settes i drift, og en ny linje med jernmaster fra Labro og inn til Sundland i Drammen bygges.
1919
Ny transformatorstasjon bygges på Sundland, og Labroledningen forlenges fra Gulskogen og fram til denne transformatorstasjonen.
1917
Leiekontrakten for Labro Træsliberi A/S omgjøres mot en godtgjørelse til leietakerne på kr 850.000,-.
1916
Tunhovdfjorden i Numedalslågen reguleres, noe som gir økt vannføring. Damanlegget ved Labro bygges om og øker normal vannstand med ytterligere 1,5 meter.
1915
Overføringslinjene blir tidlig flaskehalsen for å øke bruken av elektrisitet. Det vedtas å bygge ut overføringslinjene fra 20 000 Volt til en nivå på 50 000 Volt.
1911
Elektrisitetsverket kjøper Labro Træsliberi AS, som året før hadde bygget Labro kraftverk i nåværende Kongsberg kommune. Selve tresliperiet med driftsvann leies ut.
1910
Etterspørselen etter energi er fortsatt stor, og bystyret vedtar å bygge en dampsentral med tre dampturbiner, på til sammen 6 100 kW.
1909
Kraftleveranse fra Gravfoss utgjør etter utvidelsene 17 millioner kWh og maksimal effektuttak er 4 120 kW.
1906
Etterspørselen etter kraft er stor, og allerede samme år som Gravfoss er ferdig utbygget med fire aggregater, vedtas det å utvide stasjonen med ytterligere tre aggregater.
1903
Lavspenningsnettet settes i drift 19. oktober, og leveres for første gang elektrisitet til abonnentene i Drammen to dager senere.
1900
11. juni beslutter bystyret i Drammen å sette i gang utbyggingen av Gravfossen på Modum. Det bevilges kr 1.125.000 kroner til dette formålet.
1898
Den forberedende elektrisitetskomité opprettes med mandat "Å bistå magistraten med å søke ervervet anbud på et vannfall innen 50 kilometers avstand fra byen".
