2010 var det kaldeste året på 70 år, vi hadde lite nedbør og brukte mer strøm enn noen gang før. Det var mye fokus på kraftsituasjonen og strømprisene og i lys av dette har vi samlet vinterens fem mest stilte spørsmål.
1. Hvorfor var strømmen så dyr i fjor?
Prisene styres av tilbud og etterspørsel. I fjor brukte vi vesentlig mer strøm enn vi var i stand til å produsere i Norge. Årsaken var lite nedbør/tilsig til magasinene gjennom hele 2010, kombinert med to kalde vintere på rad. Fjorårets forbruk på 131 TWh var det høyeste noensinne. Samtidig ble prisene påvirket av lav produksjon av svensk kjernekraft.
2. Hvorfor varierer prisene så mye mellom landsdelene?
Det norske kraftmarkedet er for tiden inndelt i fem forskjellige prisområder. Det skyldes at det nasjonale linjenettet er for svakt til at kraften kan flyte fritt mellom regionene, derfor kan det være kraftunderskudd i ett område og overskudd i et annet. Det viktigste nå er å få bygget ut Hardanger-linjen som ble vedtatt i vinter, samt nye linjer i Midt-Norge og Nord-Norge.
3. Skyldes de lave vannmagasinene eksport av kraft?
Nei, vi har vi hatt rekordimport av kraft fra utlandet denne vinteren. I fjor var netto import 7,3 TWh – tilsvarende årsproduksjonen fra mer enn 10 Alta-kraftverk. Ved utgangen av april i år hadde vi importert nesten like mye. Det var importen og utenlandskablene som reddet oss gjennom vinteren.
4. Burde vi ikke spare mer vann i magasinene i tilfelle tørre år?
Utveksling av kraft med utlandet er den beste måten å utnytte kraftressursene på. Det gjør at vi kan importere når vi mangler kraft i Norge, og eksportere når vi har overskudd. Utenlandskablene er vår beste forsikring i år med lite nedbør og høyt forbruk. Om vi skal holde igjen vann når det ellers er etterspørsel, vil strømprisene gå opp, og vi risikerer dessuten at vannet renner over og går til spille.
5. Hvem tjener på at strømprisene blir så høye?
70 av 100 kroner på strømregningen ender hos stat og kommune. Resten går til drift og investeringer i ny produksjon og nytt nett. I fjor gikk 51 milliarder kroner tilbake til det offentlige, hvorav avgifter var 23 milliarder, skatter 18 milliarder og utbytte 10 milliarder kroner. Pengene kommer fellesskapet til gode gjennom formål som skoler, veier og sykehus.
Kilde: www.energinorge.no
